God morgen! Den er kanskje ikke så god enda, for jeg føler meg litt på bånn. Skal ha løpetime kl 11 så etter det får jeg sikkert litt fart i kroppen. I går var vi på middag hos mine foreldre. Mamma var ikke hjemme, men Line og pappa stelte i stand mat og vin. Det vil si, Line lagde middag, pappa fant frem vinen. Til dessert hadde hun laget en type kjeks, husker ikke helt hva den het, men god var den. Frøya sovnet rundt kl 19 og vi fikk kvelden for oss selv. En ting jeg faktisk har tenkt på i det siste og som egegentlig er litt trist er at Lavrans og jeg sitter på telefonen «hele» tiden. Når vi først har lagt Frøya eller hun sover på dagen, finner jeg Lavrans dypt nedi telefonen sin. Kan du legge den fra deg, tror jeg at jeg sier tre ganger hver dag. Hjelper ikke. Noen andre som har det sånn hjemme? Sånn ble det i går også. Skjerm skjerm skjerm.
Jeg skal ikke bare legge all skyld på Lavrans, jeg sitter på telefonen jeg også. Men det blir som en ond sirkel. Når han sitter på den, så finner jeg frem min. Når han er på Macen, da setter jeg meg på Macen også. Han skulle aldri ha fått seg den nye iphone 6, for han satt mye mindre på tel når han hadde en Samsung. Haha. det har blitt en del av den daglige rutinen nesten. Sjekke og informere seg om hvem som har likt, snappet eller sendt deg en comment. Og Lavrans er ille om dagen. Så slutt å send han snap folkens ;), for han hører ikke på meg. Haha
Hvor ble det av det de to romantiske setningene, du er den første jeg tenker på om morgen og den siste jeg tenker på når jeg legger meg? Det er jo ikke slik lengre. Nå er det heller, jeg må oppdatere meg på alle de ukjente snappene og likesene på instagram før jeg legger meg, og når jeg står opp. Det blir nesten sånn, HEI; har du er forhold til snap og instagram? Haha. Det plager meg veldig om dagen. Når Lavrans kommer hjem fra trening kommer han inn med blikket rettet ned på telefonen. Legg den fra deg, sier jeg hele tiden og han legger den fra seg, helt til den blinker igjen. Da jeg blir jeg sur og setter meg på Macen. Sånn går det. Denne onde sirkelen. Grusom.
Det er farlig. Du blir av hengig. Jeg sa til Lavrans her om dagen. Tenkt hvis hverdagen våres plutselig forandres og det skjer noe alvorlig. Da kommer du til å angre på at du brukte så mye tid foran skjermene når du heller kunne brukt tiden på meg. Selvfølgelig sitter jeg på macen pga bloggen, instagram eller snap. Men alt til sin tid. Jeg blogger som regel når Lavrans er på treningen og Frøya sover. Vi har jo ikke så mye tid sammen ellers så jeg skjønner ikke hvorfor vi skal bruke all vår tid med skjermene. Vi må ta vare på hverandre. Bruke tiden med hverandre. Ikke ende opp i et forhold med telefonen vår.
Hvordan er det med dere og telefonen? Er du/dere avhengig? Noen tips til å bli flinkere med og legge den bort?