Tenkte litt ang instagram vs bloggen. Jeg legger ut flere bilder på instagram enn det jeg gjør på bloggen. Burde egentlig bli flinkere til å legge ut bildene jeg tar på mobilen (instagram) ut på bloggen. Sjerpings.

Ha fortsatt en fin søndag. Nå er det bare noen få timer igjen til Lavrans kommer hjem fra Tenerife. Frøya og jeg gleder oss veldig. Da blir det film og noe skikkelig digg til middag <3

Vil du følge meg på instagram kan du gjøre det HER. Tusen takk for at dere følger med, gir hyggelige kommentarer og setter pris på innleggene.

For en stund tilbake spurte jeg dere hva dere ønsket å lese på Team Solli. Dette bloggen tar for seg oss som en idrettsfamilie, Lavrans sin svømming, og mine tanker og følelser om fortid og fremtid. Det var en av dere som lurte på om jeg kunne skrive et innlegg om hvor jeg får min styrke fra. Du har opplevd noe helt grusomt, hvordan klarte du i så ung alder å smile igjen? Hvordan klarte du å fortsette livet?

Jeg skulle ønske at jeg hadde et konkret svar til deg. Det er veldig vanskelig å prøve og forklare det også. Når jeg plutselig befant meg i en så stor sorg klarte jeg ikke reagere på en «riktig» måte. Mange mente jeg var en kaldt person som ikke viste følelser. Jeg viste jo følelser, men de var veldig stumme. Ingen kunne helt se på kroppen min hva jeg følte. Jeg følte alt for meg selv, fordi jeg ville ikke si noe, mene noe, eller være til bry. Dette var noe jeg skulle klare selv. Tenk deg selv at du står alene midt i Oslo spektrum og det er helt stille. Slik følte jeg det i hjerte og hele kroppen. Kroppen min «var» bare. Den eksisterte. Hodet mitt tenkte mye men også lite. Stille tanker som , «Hva gjør du nå Anja?».

Ja, hva gjør jeg nå? Det er ingen tidfrist på når man bør få sjokket, gråte foran andre, innse alvoret, ta seg et glass vin med vennene sine eller kunne få lov til å smile igjen. Få lov til å smile? Det var nesten som om det var feil å smile. Det var nesten som at det eneste som var riktig å gjøre var å sitte inne alene, sturende i veggen. Jeg fant en indre stryke jeg egentlig ikke skjønte at jeg fant. Noen mener at jeg enda ikke har fått sjokket. At det fremdeles bygger seg opp inii meg. Jeg har en styrke og jeg har et sjokk. Sjokket vil alltid ligge i hjertet men styrken vil hjelpe meg resten av livet. Det bygget seg gradevis opp og hjalp meg sammen med alt annet rundt meg. Jeg tror tanker, sjokket, opplevelser og føleler gjorde meg sterk. Alt sammen bygget en slags mur på innsiden av meg. En sterk mur og tankegang som gjorde at jeg skjønte at livet er bare en gang og jeg kan ikke gi opp.

Jeg kan ikke gi opp. Hvorfor skulle jeg gi opp nå? Det er så mye jeg ikke vet. Det er så mye som skal skje fremover. Mange kan mene mye, men om du ikke har vært der selv bør man være forsiktig med hva man mener ang sorg. Alle er forskjellige og opplever sorg på forskjellige måter. Jeg var dypt dypt såret av andres meninger om min måte å sørge på. Denne sorgen måtte jeg takle mens jeg fikk enda mer sårende ting rettet mot meg fordi jeg ikke knakk sammen i offentligheten, gråt på gaten, eller gjorde det som var «forventet» av en som nettopp hadde mistet sin kjære. Det gjorde meg kanskje sterkere?

Tankene om at det finnes så mye glede, kjærlighet og mennesker der ute gjorde at jeg klarte å tenkte positivt etter hvert. Min drøm om en familie, opplevelser rundt om i verden, bli fridd til, glede andre og verdsette livet ga meg håp. Alle trenger håp. Vi håper hver eneste dag at ting skal skje. Jeg håper hver eneste dag at jeg kan glede andre, hjelpe andre, se Frøya vokse opp, gi hun alt hun trenger og lære hun livet.

Jeg tenkte mye på livet fremover og jeg tenker forsatt på hvordan livet blir fremover. Jeg skal innrømme at jeg tenker ofte på døden. Tenk hvis…Den har gjort meg redd og den får meg til å tenke mye på hvordan jeg lever. Ingen skal komme å fortelle meg at jeg lever feil, har valgt feil eller er en kald person. Jeg lever fordi jeg kan, jeg har sett hvordan livet plutselig kan stoppe og jeg lever her og nå. Jeg skal aldri stoppe meg selv og jeg skal aldri la noen andre stoppe meg. En dag er ikke jeg her lengre og da vil jeg at de rundt meg skal se på meg som en person som aldri ga opp! Jeg vil at Frøya skal vite at moren hennes aldri ga opp på livet.

PS: Jeg ber også om at dere respekterer mitt ønske om at spørsmål rundt A (og meg) ikke stilles eller blir dratt opp i kommentarfeltet.  Hver så snill å respekter dette.  Har åpent kommentarfelt men har blitt nødt til å fjerne noe pga dette. Husk også at jeg kan se IP adr, og selve adr fra den som kommenterer, så jeg håper at dette kan respekteres til det fulle. Dumt hvis jeg må sperre kommentarfeltet fremover. Ønsker å kunne dele følelser og tanker med dere uten at noen skal komme med «stikk» ang dette.

Tusen takk <3

Nå kan våren bare komme! Eller, jeg gleder meg til solveggen i påsken også, men etter det kan våren komme. Jeg har funnet så mye fint av klær og sko på nettet de siste dagene, og jeg gleder meg skikkelig til jeg kan bruke alt ute i det fine været. Det beste jeg vet er å våkne til at solen skinner inn vinduet, stå opp, ta på seg en sommerkjole, null sminke og bare nyyyyte de varme dagene med venner og familie.

Det er ikke bare sommerkjole og olajakke som gjør at jeg gleder meg til varmere dager. Jeg setter utrolig pris på å løpe ute! Jeg er ikke så glad i asfalt da dette sliter veldig på knærne mine, så jeg holder meg til litt lettere turterreng. Ingenting er som å spise frokost ute, ta på meg seg en løpeshort, singlet, ta beina fatt og avslutte med en dukkert i sjøen på hytta. DET må jeg få til med Lavrans i år!

Kjøpte nylig disse Nike skoene og jeg er så forelsket! Se på de da! <3 Før de brukes ute skal de få kjørt seg på trening med Kristine og meg på Smart Trening.

(Ikke sponset)

Denne uken har Frøya og jeg vært på noen events. Det er hyggelig og ikke minst bra å komme seg litt ut. Være på farta, gjøre ting og få dagene til bli spennende. Jeg setter stor pris på å bli invitert til forskjellige events og de to siste uke har jeg tatt med meg Frøya siden Lavrans ikke er hjemme.

I går dro vi på Illums Bolighus frokost sammen med Louise og Trine. Det var kjempe god frokost, noen foredrag, en liten visning av de flotte klærne og selvfølgelig mange hyggelig mennesker. Alltid fint å hilse på nye fjes. Louise har blitt så glad i Frøya så hun gikk med Frøya under hele frokosten. Smiler og ler hele tiden, er med på alt og trvies veldig godt i armene til Louise.

På slike event er det ofte gjestene få goodiebags. Det kan være rabatter, små kremer, mat, klær og blader. Det meste egentlig. Jeg fikk blandt annet en Lexington caps. Jeg er jo veldig glad i Lexington klær og interiør. Har en del av det her hjemme både i stue og på bad. Jeg har også en del capser på lik linje med Lavrans og siden jeg allerede har den capsen som lå i goodiebagen tenkte jeg at en av dere kunne få den. Det er en kjempe fin påskegave!

Det du må gjøre er å fortelle meg i kommentarfeltet hvorfor du fortjener denne capsen fra Lexington. Ps: strl er one size- blå- regulerbar bak.

Klikk på «liker» om du ønsker deg  gaven fra Lexington

Ps: Det hvite er papir.

Først vil jeg bare gi meg selv litt skryt for at jeg faktisk at «turt» å dra med meg Frøya rundt på alt av planer denne uken. Jeg har vært litt små redd og kanskje litt pysete når det kommer til å ha hun med meg en hel dag ute.  Merker fort at hun ikke finner helt roen når hun er trøtt, det er mange mennesker og ting rundt hun hele tiden. Ser at hun mister den gode rutinen sin ang søvn feks. Er litt tryggere hjemme i sengen sin kanskje, hehe. Jeg er glad i Oslo men jeg vet ikke om jeg kunne ha bodd i byen. Det er stor forskjell på Oslo sentrum og «trygge» Fornebu.

I går var det duket for enda en trening med Kristine. Den nydelige jenta med den vakreste dialekten. Mine mål er enkelt og greit å føle meg vell til sommeren. Stramme meg opp, få overskudd, masse energi og kjenne selv at jeg har blitt enda sterkere. Bare etter en uke merker jeg stor forskjell på humøret og energinivået mitt. Det første jeg sa til Kristine når jeg kom inn døren var at nå orker jeg mer når det kommer til Frøya. Jeg har så mye mer å gi, men jeg har jo ikke fått trent så mye på egen hånd. Det har ikke bare med treningen å gjøre, det har veldig mye med hva du putter i munnen. Så sant så sant, kostholdet Kristine har satt opp for meg har gitt meg en kikkstart på alle området. Hva er ikke bedre enn å føle at du har overskudd og energi i hverdagen?

KLIKK «liker» om du vil ha en time med Kristine:) /Adlink

I går jobbet vi med armer, mage og rompe. Det svir i dag, det var vondt og hardt i går, men godt er det. Dette er øvelser jeg syntes ser så enkle ut når Kristine viser meg de, men som viser seg å være ganske så tunge. Det som er litt morsomt ang armene mine er at jeg faktisk har blitt veldig sterk fordi jeg bærer på Frøya så mye. Trening i seg selv det, hehe. Jeg klarte syv pushups. Da snakker vi ikke «jente» pushups med knærne i bakken, men vanlige pushups. Syntes det er helt konge! (stolt)

Tights: Her T-skjorte: Her

 Jeg har fått noen henvendelser ang Kristine og Smart trening. Snakket med Kristine i går og vi ble enige om at hvis du ønsker å ta en prat med Kristine, spørre litt om kosthold, trening og dine mål, skal du få en liten gave meg her nå. Du får nemlig 30% avslag på første time med Kristine! Timen kan du booke på nettsiden til Smart Trening eller sende en mail direkte til Kristine på  . MERK mail eller rabattkode på nettbutikken med Anja2015 :)

Det er kanskje ikke alle som bor i Oslo og det har jeg tenkt på. Kristine er også tilgjengelig på Skype. Så første konsultasjonstime kan dere også ta over Skype. Genialt :)

Kristine og Frøya <3 Dreamteam vi tre på trening.

Etter at jeg for en uke siden var inne på bloggen til Louise Angelica Riise fikk jeg litt inpirasjon til et innlegg selv. Hun hadde laget et innlegg med noen flotte bilder fra huset hun og John Arne har på Kypros. Skulle gjerne bodd ett varme sted jeg også, spesielt nå om dagen. Regn, sludd og surt. Gleder meg til den norske sommeren. Den er best!

Etter en lang tur med Frøya i regn, sludd, sol, og regn igjen er vi hjemme. Frøya sover og jeg skal lage meg en litt sen lunsj og sove litt.

PS: I morgen kommer et innlegg jeg lenge har gledet meg til å skrive og dele med dere. Jeg hadde en del meninger og tanker rundt hvordan mitt svangerskap skulle være og ikke være, og hvordan det skulle bli etter at Frøya var født. Stay tuned.

Ps: Trykk gjerne på «like» knappen ;)

Ukeplanen vår. Er tom nå etter at jeg vasket bort gamle avtaler og planer.

Dette er mitt gamle kosedyr som jeg fikk når jeg ble født. Nå er den Frøya sin <3

/Annonselinker under :)

Det er sikkert flere som våknet opp til snø,sludd, regn, vind og bare en «sur» morgen. Etter en den digge dagen i går med sol og varmegrader hadde jeg vikelig trodd at våren var på vei. Hehe, eller i hvert fall solen. Er så lei av det sure været nå. På onsdag er neste time hos Kristine på Smart trening og jeg er så klar. Har fått gnisten skikkelig tilbake og selvom løpetimene på Elixia har gått litt i glemmeboken har jeg et høyt energi nivå. Når Lavrans kommer hjem blir det litt enklere å bare gå bort. Deilig med de løpetimene også ved siden av styrketreningen med Kristine. Kjøpte meg to nye joggesko for noen dager siden men har enda ikke fått de. Måtte ha noen med farger nå. Klar for sommer og sol! Trenger du litt inspo på treningstøy-fronten, sjekk under. Mine fav på Zalando.

Ha en fin fin kveld:)

Nike neon tights: Her

Lyseblå treningsgenser: Her Blå/lilla sportsbh: Her

Gule/orange Nike sko: Her

Asics sko. Disse bruker jeg til jogging både inne og ute: Her

Den mest fresheste treningsjakken: Her

Chill grå hettegenser til trening: Her

Treningsgensere bruker jeg mye av nå både på løpetimer og styrke. Jeg er en liten frysepinne og frem til solen og våren kommer er disse mine favoritter. Har en i blå og hvit også. Greit å ha en singlet under feks (hvis du blir veldig varm etterhvert på trening)

Blå/lille genser. : Her

Råkul neon genser: Her