Laidback today
Jakke/her (jeg har str S) Genser/her (jeg har str S) Bukse/Zara Sko/her
–
Jeg vet ikke helt jeg, men som dere vet har jeg heeelt angst for graviditet, og heeele den biten der. Så angst at jeg faktisk sier om og om igjen at jeg aldri skal ha flere barn. Jeg vil, men så vil jeg ikke, fordi jeg har så mye smålig depresjon etter hele opplevelsen med mitt forrige svangerskap, prematur, to mnd på sykehus etc. Dere vet hva det går i. Men jeg kom til “meg selv” for ei litta stund siden og tenkte, dette her skal fader ikke bli en ond svulst som bare spiser opp mine ønsker og drømmer om fremtiden.
Men så er det litt sånn her..hvor begynner jeg? Hvem oppsøker jeg, og hvem kan hjelpe en som kun ser negativt på et svangerskap, er redd for alt og kun ønsker konkrete svar hele tiden? For det er jo her problemet ligget for min del. Jeg er jo redd for at alt skal gå galt, at jeg blir knukket i to en gang til. For det er tungt, det har vært tungt, og jeg skulle ønske jeg hadde den gode gamle Anjaholdingen jeg hadde før.
Så begynner jeg her da.. tar et steg av gangen. For hvor enkelt eller vanskelig kan det være? Jeg som inspirerer andre til å være mer laidback og ikke tenke så mye, hahaaa, så sitter jeg her å ha ødelagt veldig mye for meg selv oga tankegangen min. For jeg vet at jeg ødela veldig mye ved å google, tenke og overdrive alt når jeg gikk gravid. Pluss at det hjalp ikke så mye at jeg lå to mnd på sykehuset heller. Ikke noe jeg unner noen, for det var ikke noe særlig, selvom jeg hadde mange leger og sykepleiere som var helt konge mot meg og oss.
Jeg er i hvert fall GLAD og tror dette er veldig fint for meg. Finne er ro med det hele. For jeg vil jo prøve å kurere meg selv her. Hehe, ja, vel, jeg vil i hvert fall få bort en følelse, tanker og en negativ holdning til noe jeg innerst iiiiiiiinnerst inne tenker er veldig vakkert og som jeg ser for meg i fremtiden. Er dte bare meg? Går det ann å komme seg over noe som dette? Få det gamle tilbake..?
A
Hei!
Ville bare si at jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Fikk en gutt i uke 24, og har vært på sykehus siden Mai, også i Drammen :)
Følte jeg mistet hele svangerskapet og alt jeg hadde sett for meg. Vil oppleve det engang til men også livredd for at det skal skje igjen, men har alltid fått beskjed om at man får veldig god oppfølging neste gang og det er mye de kan gjøre for å forhindre ett nytt prematurt barn.
Klem til deg Anja :)
Ta kontakt med helsestasjonen og be om en samtale med jordmor, eller ta kontakt med fastlegen din som eventuelt kan henvise deg videre til kvinneklinikken. Her kan det jo tilpasses etter hvem du har behov for å snakke med, alt etter hvilke spørsmål du har. Lykke til!
Et lite svar til L som har kommentert over her.. det er ingen som dør i fødsel i Norge i 2016. Tror egentlig ikke på historien til venninna de, men hvis ei dame døde i Oslo for noen uker siden var dette ikke en frisk dame. Da hadde hun en grunnlidelse, eller sykdom i tillegg. Husk at en fjær fort blir til ti høns, så ikke tro på alt du hører. Spør venninna de hva denne dama faktisk døde av, hvis hun ikke vet hadde jeg heller ikke brukt noen mer energi på historien hennes..
til Anja.. Hva er det du egentlig er redd for? Er det å føde prematurt igjen? Er det frykt for at noe skal være galt med barnet? Er det sykehuset? Hvis du finner ut hvor skoen presser er det lettere å ta tak i det. Enig med de som har kommentert over her. Snakk med fagfolk! Ikke hør på venninner eller idiotiske forum på nett. Husk at folk føder frisk barn i Somalia og Sudan, så hvorfor skulle ikke du klare det i fine Norge?
Jeg tror denne google- tiden på et vis er en gave til oss, men også en forbannelse. Bare ved å slå opp vg.no får du kreft- artikler slengt mot deg. Søker du opp noe, er det umiddelbart et tegn på kreft eller noe annet dødelig..Dette gjenspeiler seg sannsynligvis i graviditets og fødselsårtikler, det skremmende og fæle kommer som toppsøk. Du oppgir google som en av de fremste årsakene til all paranoia..og mange folk elsker å overdrive.. tenker på stivkrampesprøyta på ungdomsskolen, man trodde jo til sist den var dødelig basert på de ryktene som gikk om hvor fæl den var.. (Dessverre) er nettet åpent for alle og mange liker å dramatisere og overdrive… spes på disse forumene..
Jeg bestemte meg selv for at jeg aldri sku få barn fordi jeg fikk se en fødselsvideo da jeg var 15. Den satte seg så hardt i meg, at jeg nå i en alder av 30 enda får helt noia av bare tanken på HELE GREIA! Alt rundt det, alt som kan gå galt, hørte her om dagen fra ei sykepleiervenninne at ei dame hadde dødd da hun fødte for bare noen uker siden, her i Oslo! Folk dør jo faktisk fortsatt av å føde, i et av verdens fremste land på helseomsorg!
Det virker så lett for de fleste, å gå gjennom svangerskapet og de presser ut både to og tre unger.
Det er så godt å lese at noen kan si alt det mange føler på, en total angst og bekymring i forhold til graviditet, og vi har det på ulike måter. Jeg er selv livredd og har alltid tenkt jeg skal seff adoptere, så slipper jeg alt det styret der… samtidig sier jo noe i oss kvinner at dette er en naturlig del av vårt liv, vår biologi, å gi liv. Samfunnet også, spes her i Norge, nærmest krever og forventer at kvinner skal få unger, hvis ikke får du høre det.. Menn slipper unna dette, urettferdig..
Iblant skulle jeg ønske jeg var mann, de har det jammen meg enkelt på mange måter. Håper du følger opp dette her, hadde vært lærerikt og til hjelp. Tror svært mange føler på dette, men tør liksom ikke helt å si det, for vi kvinner er jo skapt for dette må vite… er da for faen ikke så enkelt…
Jeg har skrevet til deg tidligere,da jeg har vert gjennom det samme -fødte i uke 27. Med 3 mnd på sykehus. svanerskapet var og knalltøft. Dine tanker er akkurat som mine…jeg endte opp med å snakke med legen min-så kontaktet jeg jordmor på nrmeste helsestasjon og fikk samtaler der. Håper inderlig du kontakter noen-er bare å ringe,evt ber de deg kontakte noen annen
-Jeg tror du er som meg-her dreier det seg ikke om å trenge f.eks psykolog samtaler,men rett og slett snakke med jordmor e.l noen som kan gi deg konkrete svar. Skriv ned alle tanker og spørsmål. For meg var det viktig å vite -hvilken oppfølgning ville jeg evt få-hvor tett oppfølgning…mest mulig trygghet og tette samtaler,så man kan bruke fagpersonene som kilde og slippe google.(som egentlig skremmer en uansett hva man søker på av sykdom,medisiner +++)
Go for it ! -Kontakt de og snakk og snakk….det er utrolig slitsomt å leve med den bagasjen man ikke klarer slippe…Lykke til. Klem
Skulle aldri ha flere barn jeg heller. Ikke at min historie er helt det sammme da. Traumatisk fødsel med førstemann, tar meg selv i å gråte når jeg må snakke om det eller tenke tilbake. Satt dype spor som aldri har blitt bearbeidet. Så ble jeg gravid igjen. Vaginal fødsel var uaktuelt. Måtte gjennom samtaler på sykehuset, endte med keisersnitt, noe som ble en positiv opplevelse. Men jeg også burde tatt tak & snakket med noen om det som har brennt seg inn i minnet, det som bringer frem tunge tanker og tårer. Håper du finner noen fornuftige empatiske & reflekterte folk å snakken med. Hilsen lykkelig? Mamma til 2 fantastiske barn
Hei! Da dere hadde navnefest dor datteren deres, var det i regi av human etisk forbund? Eller hadde dere bare selskap? Vi et sånn i tvil over hva vi skal gjøre :-)
Vi hadde kun selskap =)
Jeg hadde et slitsomt svangeskap og en røff barseltid med førstemann og kjente de vonde og tunge tankene kom på nytt når jeg var gravid med lillesøster. Jeg fikk tips om å be om henvisning til Samtalepoliklinikken på KK i Bergen.
Da var jeg på samtale med en jordmor, fikk snakket ut om alt som skjedde og følte en større ro for det som skulle skje framover.
Jeg fikk også et følgebrev til helsekortet hvor det stod detaljert om mine negative opplevelser slik at jeg skulle “slippe” å gjenfortelle til hver nye lege/jordmor.
Jeg håper de har noe lignende tilbud i Oslo-området, for meg var det en stor lettelse å få denne samtalen☺️
Elsker hvor ekte og ærlig du er! Heier på deg<3
<3 <3