Alle svangerskap er veldig forskjellige. Jeg vet hvordan det er å bli så manisk at du ødelegger en tid som egentlig kunne vært mye bedre. Forumer, og nettsider med løs informasjon er det verste jeg vet. Det ødela meg, og det ødela hele svangerskapet mitt. Jeg ble så svak, bekymringsfull og redd. Jeg bygde en stor bekymringsmur rundt hele livet mitt. Tenk hvis, hva om, men det står på nett at, osv.
Noe som skulle bli så fint, ble det jeg er mest redd for i hele verden. Det som skulle være noe jeg skulle se tilbake på med et smil, ble noe jeg helst ikke vil tenke på. Det gjorde at jeg ikke lengre ønsker eller vil gå ombord i det igjen. Jeg ødela egentlig alt for meg selv ved å høre på alt og alle andre..
Ikke glem å følg Youtube-kanalen min for flere videoer.
(enda et fint førstebilde av videoen her ja..haha)
Det er absolutt ingenting feil med å bare ha ett barn :) Skjønner godt at du som faktisk har opplevd et fælt svangerskap er redd (ikke at jeg kan sette meg inn i den situasjonen og hvordan det føles). Selvom jeg gleder meg masse til den dagen det er min tur til å få barn, så får jeg skikkelig angst med en gang jeg tenker på det. Jeg gruer meg så utrolig mye til den dagen jeg skal føde fordi det høres så vanvittig vondt ut. Men jeg håper og tror at premien som kommer ut er verdt det!
Tenk om det neste svangerskapet blir fantastisk og slik som du så for deg at det forrige skulle bli! Tenk om du føder når du skal og ikke lenge før, og tenk hvor fantastisk det er for Frøya og ha søsken og for hennes barn å ha flere onkler/tanter og søskenbarn :D
Ikke la frykten din ta overhånd hvis du innerst inne ønsker deg et barn til, og bare frykten for graviditeten og ikke ønsket står i veien for det :)
Du er tøff som er så åpen! Dårlig i to svangerskap, eldste var fryktelig syk, minsten er frisk, og søskenkjærligheten stor! Ingen garanti for helse hos verken små eller store, men tenk hvor mye du og dere tåler etter alt dere har vært igjennom.. En må velge det en selv ønsker men ikke la frykten styre!
Jeg skjønner så godt hva du mener! Jeg var like dan i mitt svangerskap i fjor- livredd for ALT!! Leste alle dumme forumer, med kommentarer fra personer som overhodet ikke var kvalifisert til å svare på det det de gjorde. Det er SÅ farlig!! Jeg hadde så mye angst at alt var et slit i hverdagen. Jeg hadde også sett for meg et fint svangerskap, da jeg endelig klarte å bli gravid ved hjelp av IVF. Men sånn ble det dessverre ikke. Jeg tenkte hele tiden at dette orker jeg ikke å gå igjennom en gang til. Psyken min klarer ikke det. Men Nå er jeg gravid igjen- av meg selv og totalt uplanlagt!!! Men alle følelsen jeg hadde i første svangerskap har ikke dukket opp, det er så annerledes nå, uten at jeg har gjort noe for det. Tenker at skjebnen bestemmer bare..
Jeg vil råde deg til å snakke med noen, noen som kan hjelpe deg å bli kvitt frykten du har. Uansett om dere velger å få et barn til eller ikke. Jeg tenker det er fint å få bukt med ens frykt uansett. Tenk så deilig det kan være å få hjelp til å leve med frykten, og å bestemme over den. Ikke la den styre deg. Masse lykke til! Jeg heier på deg- og på meg nå
Ett barn er jo perfekt…! Jeg skal definitivt ikke ha flere enn ett.. Da kan man skjemme bort det ene barnet og gi det uendelig med kjærlighet… Samtidig vil ett barn medføre at man har litt tid til seg selv også, jeg tenker med grøss og gru på å ha to- tre barn i 18 år som har sine problemer og utfordringer i tur og orden.
Jeg er så glad vi moderne kvinner kan velge selv, til og med om vi ikke vil ha barn… Klart det er litt tabu enda , blant enkelte kvinner, at ikke deres medsøstre får hele livet til å handle utelukkende om å være mor… Men verden går videre…
Synes det blir helt feil å gå 9 måneder i angsthelvete fordi alle maser om : ” når kommer nestemann”.?. Forstår ditt valg, 100%!
Takk for at du står frem med dette.. tror mange kvinner som ikke opplever denne ” fantastiske graviditeten” finner uendelig trøst i dette…
Btw så enig med Mille.. Hvis du faktisk ønsker deg en til, så oppsøke noen som kan hjelpe deg ut av disse tankene… Du fikk jo en flott jente, klart du ksn få et fint lite barn til.. Jeg ville bare legge til det, for jeg er helt enig, angsten må ikke være den som holder deg tilbake fra å få ett til!
Bare har opplevd at mange kvinner er egentlig fornøyd med ett, men får en til fordi det er forventet… mange dårlige foreldre der ute, jeg mistenker at de fikk barn bare fordi folk forventa det.. Sånn var deg bare liksom.. huff jeg skriver i vei, sorry at jeg bomber kommentatfeltene dine.. veldig ulikt meg, du bare engasjerer .
Hehe jeg blir bare glad :) Tusen takk!
Åhh, det er akkurat som å høre meg selv prate. Alt jenten min på 6 år ønsker seg, er å bli storesøster. Jeg er livredd. Jeg virkelig hatet å være gravid. Trodde jeg hadde drept ungen når jeg spiste fårepølse, og kom over det i et av disse babyforumene. Skulle ønske jeg var normal, og ønsket flere barn, men jeg tør ikke. I tillegg fikk jeg alvorlig fødselsdepresjon, og det er jeg livredd for å få igjen hvis jeg skulle bli gravid med nr to. Men én ting er sikkert, jeg angrer ikke et sekund på den vakre skapningen jeg har skapt, hun er mitt alt. Mitt hjerte. Men jeg blir trist når jeg ikke kan gi henne det hun ønsker seg aller mest…
Og vet du hva? Jeg er helt sikker på at du hadde fikset en nr to helt perfekt. Tør påstå at du er et av de sterkeste menneskene jeg vet om. Stor klem fra Bergen.
Veldig glad for at du er åpen om dette. Har selv hatt “angst” i svangerskapet. Torde ikke spise noe, og livredd for at noe skal gå galt…..å leve i konstant frykt i 9 mnd er lenge, men heldigvis er belønningen verdt det. I mitt siste svangerskap var jeg inneforstått med at dette ville bli 9 grusomme mnd, men ønsket om et barn var så stort at jeg var villig til å leve med dette, på tross av angsten. Vi kan aldri få noen garanti for at alt vil gå bra, men man kan kanskje lære seg å leve med at livet er sånn å akseptere det. Oppsøk hjelp så kanskje du kan få et bedre svangerskap neste gang.
Hei Anja! Når jeg leste innlegget ditt så klarte jeg rett og slett ikke å la være å tenke på deg. Først vil jeg gjerne få takke for å du deler dine tanker om noe som er så sårt og privat.
Jeg tenker det finner mange gode og fine grunner for å ha ett barn. Selv har jeg vokst opp med mange søsken og har alltid satt pris på å være en del av en stor flokk! Når jeg nå har stiftet familie selv ønsker jeg meg mange barn. Da tenker jeg på gleden det er å være mange, med liv og røre! Og så kommer det dager hvor jeg ønsker meg få barn.. Både fordi det kan være slitsomt og fordi jeg tenker på alt jeg har lyst å gjøre. Det har sine fordeler og ulemper å være både en, flere og mange! Jeg kan godt forstå at vi damer har ulike ønsker og behov. Der igjen gjør at vi velger ulike livsstiler.
Jeg synes det er så spennende å forstå mer av hva andre tenker, spesielt når det er veldig annerledes enn hva jeg selv tenker. Men ingen har likevel rett til å få vite “alt” for å forstå dine valg. Man skal akseptere andres valg uavhengig om man vet, forstår eller er uenig,
Om det blir til at dere bestemmer dere for å ikke få flere barn, så bør det kanskje være basert på at det er sånn dere ønsker å ha det, fremfor at det er frykt, redsel og angst som tar den avgjørelsen..? Jeg mener ikke å bagatelliserer frykten, for den er reell for deg, men det er dumt om den får ta avgjørelser for deg! Tror du at det finnes noen du kunne snakket med om disse tankene din? En person som kanskje kunne hjulpet deg med å ta frykten på alvor, sortere, finne alternative tankesett og løsninger? Kanskje det kunne vært fint å ha en å reflektere sammen med. Jeg ønsker for deg at du skal få slippe disse vonde og vanskelige tankene slik at du kan velge fritt om du vil bli gravid og få et nytt barn eller om du synes det holder med ett barn. Det er vondt å være redd. Håper at du skal få slippe det.
Klem
TUSEN takk for en varm og treffende lang tilbakemelding <3 <3 dette setter jeg veldig pris på. Igjen. tusen takk!!!
Jeg kjenner så igjen de følelsene du hadde. I mitt første svangerskap var jeg konstant redd. Googlet alt, bekymret meg, livredd for å miste redd for at hun var syk og klarte ikke engang ha babyutstyr i huset før hun ble født. Jeg angrer på at jeg ikke nøt det mer! For plutselig var hun her og alt gikk jo fint.
Jeg er en sånn person som tenker hvorfor skulle ikke noe gå galt, selv om det er større sjanse for at alt skal gå bra. Jeg fikk et godt råd: ikke ta sorgene på forskudd, om det verste skulle skje så blir du ikke noe mindre lei deg om du har gått rundt og trodde der verste før det skjer. I mitt andre svangerskap gikk det mye bedre, mest fordi tiden gikk så mye fortere når jeg hadde et barn fra før. Hadde rett og slett ikke tid til å engste meg så mye!
Og om du skulle finne ut at dere ikke vil ha flere barn er det helg fint det og! Det er ganske koselig å være et trekløver og, bare dere tre. Men det er synd om frykt skulle holde deg tilbake fra å gjøre noe du egentlig vil. Kanskje en av grunnene til at du var så bekymret var at det faktisk var noe galt. Frøya ble jo faktisk født altfor tidlig! Og skulle du bli gravid igjen på et tidspunkt er det grunn til at det skal skje igjen! Ønsker deg lykke til, syns det er så kjekt å lese bloggen din ❤️
Masse takk, klemme rog kjærlighet til deg <3 <3 Setter sånn pris på tilbakemeldingen din =)
Hei! Veit det høres litt snålt ut men sjekk ut hypokonder klinikken Bergen ! <3
Altså de hjelper med sperrer frykt angst . AltsåIkke nødvendigvis at man er hypokonder. Anbefaler å sjekke ut da vertfall :)
Dette var veldig treffende. Jeg blir fysisk dårlig og kvalm når jeg tenker tilbake på mitt svangerskap, fødselen og tiden etter. Av grunner ikke ulike dine var svangerskapet ikke noe positivt for meg, jeg fikk et sykt barn før termin som jeg ikke visste om kom til å overleve og oppå der igjen fikk jeg meg en smell av en fødselsdepresjon hele 8 måneder etter at babyen ble født. Babytiden var ikke topp for meg, og det gikk ikke lang tid før jeg synes det var grusomt å være hjemme i permisjon. Jeg mener fortsatt at å få et barn er det vakreste som finnes, men å se bakover gjør meg bare trist og redd for å bli gravid igjen.. Jeg vet jo, som deg, at svangerskap er forskjellige og at det ikke er noe som tilsier at det skal bli som forrige gang. Ikke minst er det lite sannsynlig at jeg får et sykt barn og fødselsdepresjon en gang til. Det er jo primært det jeg er redd for, men også babytiden og alt det den fører med seg skremmer meg litt..
Jeg (vi) vil gjerne ha en til, så da tenker jeg som så.. det er lov å synes det er noe dritt å være gravid og at tiden med baby heller ikke er topp. Det er jo tross alt en veldig kort periode av livet. Det jeg gleder meg til er når den eventuelle minste blir 2 år, da synes jeg det begynner å bli gøy :) babytiden har jo sine positive ting, men det er lov å glede seg til de blir større. Selv om en positiv innstilling selvfølgelig er det beste tror jeg det er sunt å ‘anerkjenne’ sine egne følelser rundt det hele, og ikke la seg påvirke av at det er gjengs oppfatning blant kvinner at vi skal elske å være gravide, elske å dulle med babyer og kose oss glugg i mammapermisjon. Sorry, men jeg er ikke sånn, og det er helt greit! For min del tror jeg det er sunt å huske på under et svangerskap. Tror også det hjelper mer enn man tror å bare reflektere en del rundt det selv, slik som du gjør her. Håper du også får sortert tankene og uansett hva du bestemmer deg for er det den riktige beslutningen for akkurat dere :)
Kjære deg -det å høre deg snakke går rett i hjerte mitt….Vi jar hatt det veldig likt ,bare at jeg er vell csa 10 år eldre….
Jeg hadde et grusomt svangerskap…kvalm og kastet opp alt…inn og ut av sykehus -måtte ha intravenøs brhandling. Fikk.diagnosen Hyperemesis-ekstrem svangerskapskvalme. Gikk ned 12 kg…fødte for tidlig ,hele 13 uker…(dette er nå 15 år siden ) og var 13 uker på sykehus (20 mil unna familien -bor på bygda..)
Jeg forgudet min lille og alt gikk bra,men jeg hadde fått en kraftig knekk…..Det er traumatisk å føde for tidlig…man er ikke ferdig med alt selv om barnet er født….
Som du skriver,hsr man rtt barn så er spm.-når kommer neste…? Syns selv det var en kjempebelastning…mitt råd til deg er -snakk med en lege -en heldesøster el jordmor..
noen du får tillit til. Det gjorde jeg -snakket med de om saker som “hva om.” “dersom” -hvilken hjelp kan man få gang nr 2. Min erfaring er at man blir backet opp på en helt annen måte gang nr 2 -når man har en vond erfaring med første gang.
Og hvem har bestemt at det må være 2-3 år mellom søsken…Lrgg det presset vekk…mange har 5+mer mellom….ja ungene leker ikke så tett som barn,men jeg vilmpåstå at søsken er enda viktigere når man blir eldre.
Ble gravid igjen når førstemann var 3,5 år -ikke planlagt….men merkelig nok gikk den paniske frykten over fra herregud -til rasjonell tenking. Ok ,dette skal jeg klare..nedtelling…fokus på.”premien” istedet for svangerskap…og jordmpr og lege var mye mer “på” -ikke snakk om vente med kvalmelindring ++ bedre hjelp med en gang.
MEN livet er supert om man har ett barn -ikke alle er så heldig å få barn i det hele tatt. Kos deg med Frøya ,snakk med helsepersonell selv om du ikke er klar-bare for å lufte det. Godt for en selv,uansett hvilke valg man tar.
Kos deg med familien dim..Livet er flott uavhengig om man har 1 el 3 barn
.Klem
ååååe woe, tusen takk for at du deler med meg. Det hjelper og jeg setter sånn pris på det!! Fint å høre at andre har/har hatt det som meg <3 <3 Igjen, takk. Dette skal jeg lese når jeg er litt down ang dette tema <3 Klem